Avstemninger

Når man gjennomfører avstemninger skiller man mellom de som stemmer for, imot og avholdende. Å stemme avholdende betyr at du ikke vil ta stilling i saken. 

I vedtektene og forretningsorden står det skrevet hvilke typer flertall som kreves for at det skal kunne gjøres vedtak i en sak. Disse er viktige å kunne forskjellene på.

Spør meg!

Viktor Moe Hegerberg

Organisasjons- og arrangementsrådgiver
viktor@ungorg.no

24 14 98 30

Ulike typer flertall

Flere i saken har stemt for enn mot. Ved simpelt flertall telles ikke de avholdende stemmene med. 

Eksempel: 10 har stemt for, 8 har stemt imot og 3 har stemt avholdende. Saken får simpelt flertall fordi flest har stemt for. 

Når det er flertall blant alle avgitte stemmer i saken. 

Eksempel: 10 har stemt for, 8 har stemt imot og 1 person har stemt avholdende. Det blir flertall så lenge det er flere som har stemt for (10 stk) enn både de som har stemt imot og de som har stemt avholdende (8 + 1 = 9). 

Hvis det er flere alternativer i en sak, blir det alminnelig flertall hvis ett forslag har fått flere stemmer enn alle de andre forslagene til sammen. Dette er ofte vanlig ved personvalg.

Eksempel ved valg av et styremedlem:
Irina: 33 stemmer
Jonas: 8 stemmer
Bo: 3 stemmer
Avholdende: 7 stemmer

Irina har fått 33 stemmer, som er mer enn både Jonas, Bo og de avholdende utgjør til sammen (8 + 3 + 7 = 18 stemmer). Hun blir da valgt med alminnelig flertall. 

Dette ordet brukes hvis vedtektene eller forretningsorden stiller krav til et bestemt andel stemmer for at det skal bli flertall som ikke er halvparten.

Eksempel: Det beste eksempelet på et kvalifisert flertall, er når man krever ⅔-flertall for å gjøre en vedtektsendring. Et annet eksempel kan være hvis man krever ¾-flertall på årsmøtet for å oppløse organisasjonen.

Avstemning når det er mange forslag

Når det kommer flere forslag til det samme punktet på sakslisten, må man gjennomføre avstemningen i flere omganger til man står igjen med det forslaget som har fått flertall.

Eksempel: En organisasjon skal diskutere hvor mye penger de skal bruke på sommerleiren sin.

Forslag 1 fra styret: 20 000 kroner

Forslag 2 fra Oda: 30 000 kroner

Forslag 3 fra Johannes: 50 000 kroner

Tips: Som ordstyrer kan det være lurt å forklare høyt mens dere gjennomfører avstemningene. F.eks. bør du forklare at man først tar stilling til hvilket alternativ man foretrekker, og etterpå tar stilling til om man vil vedta det alternativet. Det er lurt, for da stemmer flest mulig underveis i rundene, selv om de ikke vil ha forslaget til slutt likevel.

Det er vanlig å starte avstemningen med de forslagene som står lengst fra hverandre. Dette kalles for de mest ytterliggående forslagene.

I dette eksempelet er det forslag 1 og forslag 3. Forslagene settes opp mot hverandre, og det forslaget som får flest stemmer går videre. Forslaget som taper blir forkastet. 

Forslag 1 ( 20 stemmer)
Forslag 3 (33 stemmer)
Avholdende (2 stemmer)

Forslag 3 fikk flertall.

I runde to tar man forslaget som gikk videre, og setter det opp mot forslaget som nå er mest ytterliggående.

I dette eksempelet er det forslag 2.

Forslag 3 (27 stemmer)
Forslag 2 (24 stemmer)

Avholdende (4 stemmer)

I runde 2 fikk forslag 3 også flertall.

Til slutt vil man stå igjen med det forslaget som har vunnet over de andre forslagene. Da må man stemme over om man vil vedta forslaget. Dette kalles å gjøre en realitetsvotering.

En realitetsvotering er viktig å gjøre fordi årsmøtet må få ta stilling til hvilket alternativ de foretrekker først, og så kunne stemme over om de vil ha det i det hele tatt. 

Hvis forslaget får flertall, blir det vedtatt. Hvis forslaget blir nedstemt, blir det ikke noe vedtak.

Et forslag om å utsette eller stryke et punkt vil alltid være mest ytterliggående. Da må man starte med å stemme over dette.

Hvis en stryking eller utsettelse får flertall, faller alle de andre forslagene, og det blir ikke avstemning over disse.

Noen ganger må ordstyrer dele opp avstemningene
La oss si det foreligger tre forslag på det samme punktet: 

  1. Organisasjonen skal arrangere en busstur til Trondheim i sommerferien
  2. Organisasjonen skal arrangere en togtur til Trondheim i høstferien
  3. Organisasjonen skal arrangere en tur til Bergen

Disse tingene kan ikke settes opp mot hverandre. Det kan jo hende at et medlem har lyst til å reise til Trondheim med buss, men i høstferien. Da må ordstyrer selv dele opp avstemningene på en fornuftig måte. Vårt forslag ville vært denne rekkefølgen:

  1. Skal det arrangeres tur til Bergen eller Trondheim?
  2. Skal det arrangeres tur i høstferien eller sommerferien?
  3. Skal det reises med buss eller tog?
  4. Realitetsvotering til slutt: Skal vi vedta forslaget som vi nå har, eller skal vi droppe å dra på tur i det hele tatt?

Valg

Hva må velges på årsmøtet?

Det er vanlig at vedtektene sier noe om hvilke roller det skal  velges personer til på et årsmøte, men minimumskravet er å velge styreleder, nestleder, styremedlemmer og revisor for den neste perioden. 

Hvordan gjennomfører vi valg?

Vedtektene eller forretningsorden pleier også å si noe om hvordan valget skal gjennomføres på årsmøtet. Hvis det er flere kandidater er det vanlig å gjennomføre valget skriftlig på lapper.

Det er også vanlig at kandidatene får lov til å holde hver sin tale, eller at de får ha hver sin støttetaler. Hvor mange taler og hvor lange de skal være, bestemmer dere selv, men det er viktig at reglene er tydelige i forretningsorden fra begynnelsen av sånn at det er likt for alle. 

Husk at valg av personer er mer sensitivt enn andre saker på årsmøtet

Derfor er det viktig at alle kandidater behandles likt, rettferdig, og på en hyggelig måte.

I valgtaler skal man aldri snakke om den andre kandidaten, kun om den man holder tale for. Det er heller ikke vanlig å klappe underveis, kun når valget til slutt er gjennomført.

VÅRE ARTIKLER OM MEDLEMSMØTER OG ARRANGEMENTER

MEDLEMSMØTER OG ARRANGEMENTER

I en organisasjon er det mange møter og arrangementer som skal planlegges godt. Hvordan gjøre det best mulig?

MØTEINNKALLING

Det bør sendes formell innkalling til alle møter der det skal tas avgjørelser, som styremøter og årsmøter. Her kan du se hvordan du gjør det.

STYREMØTER

Hvordan få gode styremøter? Se mer her.

ÅRSMØTE

Årsmøtet er det viktigste møtet i organisasjonen, og det er viktig å planlegge det godt. Få noen tips til hvordan her.

MØTELEDELSE

En møteleder er viktig for et godt møte. Les mer om det her.

AVSTEMNINGER

Ulike måter å gjennomføre avstemning på.

REFERAT OG PROTOKOLL

Hva er forskjellen på referat og protokoll? Les mer her og bruk våre maler.