Debatteknikk

Skal du i debatt, men er litt nervøs? Det er helt normalt! Vi har laget denne saken som kan hjelpe deg med å bli litt tryggere før debatten.

Nervøsitet er et godt tegn. Det betyr at du tar situasjonen på alvor. Bruk nervøsiteten din til å forberede deg godt og tenke gjennom hva du skal si.

Å bli en god debattant er en treningssak, og ingen ble født eksperter. Vi har likevel prøvd å samle noen råd som kan hjelpe deg på veien. Kanskje skal du i din aller første debatt, eller har du lyst til å plukke opp noen råd utenfor egen organisasjon?

Vi håper denne saken er nyttig uansett. Husk at vi i UngOrg gjerne hjelper deg med å forberede deg til en debatt hvis du trenger det. Du kan alltid ta kontakt med oss.

Spør meg!

Mathias Kristiansen

Politisk rådgiver
mathias@ungorg.no
Tlf.: 24 14 98 30

Forberedelsene er halve jobben

Det viktigste du kan gjøre for å bli trygg før en debatt, er å forberede deg godt. Sørg for å kunne dine viktigste argumenter og gjør deg kjent med motdebattantens argumenter. 

Vi anbefaler deg å ha forberedt deg på:

  • Dine viktigste poeng i debatten
  • Hva du tror kan være de viktigste poengene til de andre debattantene, og svar på dem.
  • Hva det du representerer mener om saken. Representerer du organisasjonen din i debatten? Da er det greit å ha med vedtatt politikk eller uttalelser om temaet fra tidligere.

Husk at du ikke trenger å forberede deg for mye. Det er ingen grunn å stille opp i panelet med to permer med fakta, bare for å kunne svare på enhver detalj. Det får du mest sannsynlig ikke bruk for uansett. 

Publikum er viktigst

I debatt er det lett å bli revet med av motdebattantene sine. Kanskje sier en av debattantene noe som virkelig provoserer deg, eller du merker at du kan «vinne» diskusjonen hvis du bare trøkker til litt ekstra?

De viktigste i debatten er ikke de andre debattantene, men publikum.

Det viktigste er med andre ord ikke å kunne svare på alle poengene til motdebattanten, men å overbevise de i salen om hvorfor du har den beste saken. Ikke bruk mer tid enn nødvendig på motstanderne dine, men sørg for å snakke mest mulig til publikum. Bruk eksempler de kan kjenne seg igjen i, henvend deg til dem og se på publikum når du snakker.

Tips og triks

I denne boksen har vi samlet sammen våre beste tips og triks til deg som skal i debatt. Vi håper de kan komme til nytte!

Veldig ofte blir man så konsentrert om å lytte til de andre debattantene at man glemmer at man må tegne seg for å få ordet. Hvis du vet at det er en debatt med skarpe motsetninger kan det også være en fordel å få ordet tidlig for å bestemme hva debatten skal handle om.

Strekk armen tydelig ut og hold den oppe helt til du får bekreftelse fra ordstyrer om at navnet ditt er notert. Du tegner innlegg med én finger og replikk tegnes med to fingre. 

I debatt er det lett å bli nervøs og konsentrere seg mest mulig om det man selv har tenkt til å si. Men siden du sitter i en debatt skal du tross alt diskutere en sak med noen andre. Da er det spesielt viktig at du lytter til motdebattantene dine, noterer deg argumentene deres og viser til publikum at du følger med på hva de har å si.

Når du skal holde ditt innlegg må du bruke tid på å svare ut eller forklare motdebattantens poenger, før du kan gå over på å snakke om dine hovedpoeng.

Ingen liker debatter der det virker som alle bare snakker ut ifra seg selv og ikke lytter til hverandre. Derfor er dette viktig for å treffe publikum og vise at du er en skikkelig debattant!

I veldig mange debatter er det vanlig med et åpningsinnlegg og et avslutningsinnlegg. En god forberedelse kan være å forberede disse to innleggene på forhånd. Det å føle mestring etter det første innlegget gir også god selvtillit og mer trygghet i resten av debatten.

Du kan også forberede gode poenger du vil bruke i debatten, sånn at du er sikker på at du får sagt dem sånn du vil.

En debatt varer ofte mellom én og to timer. I løpet av den tida er det lett å synke ned på bordet, begynne å kjede seg litt og glemme at man fortsatt blir fulgt med på fra publikum i salen.

Å være bevisst på kroppsspråket ditt handler både om å være bevisst mens du fremfører det du skal si. Fremstår jeg sint? Glad? Er jeg engasjert nok? Veiver jeg for mye med armene, eller virker jeg litt stiv i kroppen?

Men bevisstheten handler også om å tenke på hvordan du ser ut mellom innleggene. Ser det ut som jeg følger med i debatten? Reagerer jeg på det som blir sagt? Følger jeg med på publikum?

Det er lett å tenke seg at man må bli én type debattant. Kanskje man har sett noen man synes er flinke på TV eller kjenner noen i organisasjonen som er veldig gode til å debattere.

Men husk at den beste måten å bli god på er å finne den stilen som fungerer best for seg selv. Hvis du er morsom og god på å si morsomme ting i debatten så gjør det. Men hvis du er en debattant som liker å være teknisk, så ikke prøv å bli den veldig humoristiske debattanten.

Det viktigste du gjør når du trener er at du jobber med å bli en bedre versjon av deg selv. Hva er det jeg trenger å trene mer på? Hva er mine utfordringer når jeg debatterer?

Fokuser på deg selv, ikke alle andre, så kommer du langt på vei.

I mange debatter kan du risikere å møte på hersketeknikker. En fellesnevner for dem er gjerne at de ikke har noe med saken å gjøre og at de har som mål å sette deg ut eller få deg til å føle deg dum.

Vi kan ofte kategorisere dem på følgende måte:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Påføring av skyld og skam
  • Tilbakeholdelse av informasjon
  • At du fordømmes uansett hva du gjør

Den beste måten å ikke la seg bli satt ut på, er å kjenne hersketeknikkene og identifisere dem når de skjer. Hvis en motdebattant prøver å fordumme argumentene dine, du blir oversett i debatten eller prøver å gjøre deg ansvarlig for ting du ikke er ansvarlig for, så ikke aksepter det.

Det går også an å påpeke hersketeknikker eller latterliggjøre dem hvis de kommer. Et triks du kan prøve ut er å be personen som fremførte hersketeknikken om å gjenta den en gang til – for som regel tar det seg veldig dårlig ut i det en hersketeknikk blir gjentatt.

Unngå kompliserte begrep eller vanskelige ord når du sitter i en debatt. Det er viktig å holde språket enkelt og tydelig så alle skjønner hva du snakker om.

I debatter diskuterer vi veldig ofte folk sin hverdag, og derfor er det viktig å snakke om det på en måte som folk kan relatere seg til. Unngå ord som feks. «NOU», «Alternativt statsbudsjett» eller «Stortingsproposisjoner»

En god måte å teste ut om språket ditt er enkelt nok på, er å spørre seg selv om en venn eller en i familien som ikke kan noen ting om saken, forstår hva du har tenkt til å si. På den måten får du en god sjekk på om budskapet ditt er for vanskelig, og om du eventuelt må gjøre det enklere og mer forståelig.